Agder fylkeskommune ble i vår tatt opp som medlem i Sunne kommuner. Det er Vegard Nilsen, direktør for folkehelse, svært glad for.
– Vi ønsker å ta del i dette nettverket som er for de som vil noe ekstra med sitt folkehelsearbeid, sier han
– Jeg liker spesielt godt at det politiske nivået er involvert i samarbeidet, og ser frem til å bli en del av et nettverk der vi alle kan spille hverandre bedre.
Første fylke ut i Folkehelseprogrammet
Det er en ambisiøs fylkeskommune vi nå får som nettverkspartner: Agder har i flere år gått foran i arbeidet med å legge til rette for helhetlig folkehelsearbeid.
– Vi var første fylke ut i Folkehelseprogrammet i 2017 og har fire store satsinger for tiltaksutvikling. Disse skal straks gå over i driftsfasen, forteller Nilsen.
I tillegg har Agder nettopp etablert en helt ny samhandlingsstruktur innen tre sammensatte utfordringsområder:
- Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser
- Levekår, likestilling, inkludering og mangfold
- Klima og miljø
Agder skal bli en bærekraftig region med lave utslipp og gode levekår.
«OHOI»-prinsippet for en felles innsats
Agder er opptatt av at god folkehelse er et felles ansvar, og at flere aktører må samarbeide om å fremme god helse for alle. En folkehelsestrategi som bidrar til en samlet innsats i Agder-fylkene er derfor viktig.
Og denne folkehelseinnsatsen bør være koordinert, poengterer Nilsen. Han jobber derfor med å spre bruken av «OHOI-prinsippet»:
– Det er en minst 1000 år gammel tradisjon mennesket har brukt når tunge tak skal tas. Når en tung båt skal dras på land sier vi «ohoi» for at alle skal dra i samme retning samtidig. Da oppnår vi to viktige ting: sannsynligheten for at vi lykkes øker, samtidig som vi unngår å bli unødig slitne.
– Utfordringene med å løfte levekårene er som en tung båt og det overskrider kommunegrensene. Skal vi lykkes i Agder tror jeg det er lurt å jobbe etter dette prinsippet, det vil si at Agders 25 kommuner jobber i takt mot samme mål samtidig, utdyper han.
Fylkeskommunene legger til rette for kunnskapsutvikling og samordning i folkehelsearbeidet, men det utøvende folkehelsearbeidet drives best i kommunene hvor folk bor og lever sine liv.
En god barndom varer livet ut
I dette arbeidet er det viktig at vi jobber systematisk og langsiktig med universelle tiltak, mener folkehelsedirektøren.
– Vi bør prioritere dette fremfor kortsiktig prosjektjobbing som ofte er rettet mot høyrisikogrupper. Særlig barndommens store betydning for livsløpet må vi i større grad ta konsekvensen av i vårt arbeide.
Av gode eksempler fra fylket trekker han spesielt frem tiltaket «Godt begynt», som Kristiansand kommune og Universitetet i Agder står bak.
– Prosjektet handler om å benytte allerede etablerte møtepunkter mellom barn/foreldre og helsestasjon/skolehelsetjeneste til å få et adskillig bedre beslutningsgrunnlag for å følge individene over tid.
– Målet er å få mer kunnskap om hvordan barn og unge i Agder har det, samt å forbedre tjenestene.
Nysgjerrig på medlemskap?
Nettverket er åpent for alle kommuner og fylkeskommuner som vil noe mer med sitt folkehelsearbeid, uavhengig av hvor langt man har kommet.
Er du folkevalgt eller ansatt i en kommune eller fylkeskommune? Nysgjerrig på medlemskap?
Les mer om nettverksfordelene her og ta gjerne kontakt med sekretariatet!
Foto: Cheryl Macdonald
