Du er her: HjemNyheterGode lokalsamfunn styrker livskvaliteten vår

Koronapandemien førte med seg et bredt spekter av restriksjoner og inngrep som påvirket vår personlige frihet, økonomiske sikkerhet, sosiale aktiviteter og andre viktige kilder til god livskvalitet. Konsekvensene av viruset har vært fysiske, økonomiske, men også psykososiale i form av økt frykt, ensomhet og isolasjon. Pandemien førte dermed til en kraftig økning i antatte risikofaktorer for dårlig livskvalitet.

De siste to årene er det publisert utallige artikler om pandemien og konsekvensene den har hatt for den psykiske helsen. De aller fleste studiene har fokusert på psykisk uhelse – som angst og depresjon – uten å ha undersøkt positive faktorer eller livskvaliteten i mer helhetlig forstand. I tillegg har de fleste studiene undersøkt psykiske helseplager først etter koronautbruddet uten mulighet for å sammenlikne livskvalitet og psykisk helse med tiden før pandemien. 

Bidrar til å gi en helhetlig forståelse av pandemiens effekt

Ragnhild Bang Nes og kolleger ved Folkehelseinstituttet (FHI) og forskningssenteret PROMENTA valgte en annen tilnærming for å få en bredere forståelse av pandemiens effekt på livskvaliteten. I studien brukte de data fra Fylkeshelseundersøkelsene samlet inn like før pandemiens start og oppfølgingsdata fra de samme 8 000 deltakerne tre og ni måneder etter utbruddet. I tillegg valgte de å studere livskvaliteten mer helhetlig i form av spørsmål som favner både livstilfredshet, mening med livet, positive følelser som glede og negative følelser som tristhet og bekymring. 

Vi ville undersøke om befolkningens livskvalitet var endret sammenlignet med før pandemien.
Ragnhild Bang Nes, forsker ved Promenta og FHI

Basert på hvordan deltakerne vurderte de ulike sidene av livskvaliteten ble de klassifisert i fem ulike grupper: fra de som klarte seg best, og regelret blomstret, til dem som slet mest. Forskerne undersøkte deretter endringer i og mellom gruppene på de tre tidspunktene. Ved å undersøke ulike undergrupper og et bredere spekter av både negative symptomer og positive verdier over tid, kunne forskerne få en mer helhetlig forståelse av pandemiens effekt på livskvaliteten. De kunne også identifisere faktorer som støtter eller utfordrer livskvaliteten når vi står ovenfor stressfaktorer, som koronapandemien. 

Utjevning av befolkningens livskvalitet

Studien viser at livskvaliteten ble dårligere under pandemien. Før pandemien var det 40% av deltakerne som opplevde alle sidene av livskvaliteten som god; de blomstret. Under pandemien sank andelen til 24%. Samlet sett fant vi en «utjevning» av livskvaliteten mellom befolkningsgrupper, ved nedgang både i andelen folk som klarte seg best og i andelen folk som slet mest. Med andre ord viser studien at befolkningens livskvalitet ble likere under pandemien. 

– Samtidig viser studien også betydelig stabilitet i de ulike livskvalitetsgruppene, med større stabilitet blant dem som hadde det best alt før pandemien, forteller Bang Nes. 

Sosial støtte, tillit og tilhørighet beskytter mot ytre stressfaktorer

Et viktig funn i studien er at sosiale faktorer før Covid-19-pandemiens utbrudd, som sosial støtte, tillit til andre og en følelse av tilhørighet til lokalsamfunnet, var av betydning for livskvaliteten både før og under pandemien. Studien understreker betydningen av inntekt, helse og sosial integrering for livskvalitet og motstandskraft mot stress. Dette er faktorer som kan fremmes og styrkes også i lokalsamfunnet. 

– Gunstige sosiale, økonomiske og helserelaterte forhold styrker livskvaliteten og det «psykiske immunsystemet» i møte med pandemi og smitteverntiltak. Dette er viktig å ta med seg i folkehelsearbeidet også utover koronapandemien. Politikk og tiltak som bidrar til innenforskap, helse og trygg økonomi fremmer livskvalitet og motstandskraft i møte med kriser, avslutter Bang Nes.

Vil du lese mer om studiet? Trykk her. 

Sunne kommuner er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Vi fungerer som en brobygger mellom forskning og praksis, og vil jevnlig formidle ny og relevant forskning fra senteret. 

Les mer om vårt samarbeid her. 

Foto: Astrid Waller