– God helse og livskvalitet handler om mer enn fravær av sykdom. Vi må prioritere inkludering, tilhørighet og mestring når vi utvikler våre lokalsamfunn for å skape gode liv for alle.
Slik åpnet Lene Conradi, ordfører i Asker og styreleder i Sunne kommuner, Promentakonferansen 2022, som nylig gikk av stabelen på Sentralen i Oslo med temaet “Psykisk helse og livskvalitet frem mot 2030 – Hvordan skaper vi samfunn som fremmer god psykisk helse og livskvalitet for alle?”
Konferansen var et samarbeid mellom forskningssenteret Promenta ved Universitetet i Oslo og Sunne kommuner – WHOs norske nettverk.
For oss i Sunne kommuner er sosial bærekraft nøkkelen til både god folkehelse og samfunnsøkonomi.
Lene Conradi, ordfører i Asker og styreleder i Sunne kommuner
I løpet av dagen ble det tydelig at vi i mye større grad må sette de menneskelige behovene i sentrum av samfunnsutviklingen for å sikre gode liv for alle, og at vi må jobbe med dette på alle nivåer.
– Sammen kan vi løfte det helsefremmende arbeidet, og jobbe med de strukturelle faktorene vi vet har så stor innvirkning på vår helse og livskvalitet. Skal vi utvikle et samfunn med mindre ensomhet, ulikhet og utenforskap, må vi jobbe på alle nivåer og i alle sektorer, poengterte Conradi.
Oslo går foran med ny folkehelsestrategi
For å lykkes med dette må fine ord omsettes til handling i planer og strategier. Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, fortalte stolt om Oslo kommunes nye folkehelsestrategi, som virkelig løfter det strukturelle perspektivet.
– Vår nye folkehelsestrategi har som mål å utjevne sosiale ulikheter i helse og sikre økt livskvalitet, sa Steen.
Strategien skal sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk i sitt folkehelsearbeid, og prioriterer innsatsen mot de grunnleggende årsakene til god helse.
– Vi skal jobbe for trygge og stabile levekår, og at barn og unge har en god oppvekst. At flere opplever støttende relasjoner og sosiale fellesskap, og bor i gode og trygge nabolag med inkluderende møteplasser. Og vi vil sikre tilgjengelige innbyggerorienterte tilbud og tjenester, samt et godt klima og miljø. Det er slik vi skaper gode lokalsamfunn for alle, avsluttet han.
Sosial ulikhet er gift for ethvert samfunn. Skal vi oppnå bedre livskvalitet for alle må vi være modige og tørre å tenke utenfor boksen.
Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester
Fokuser på innbyggernes styrker!
Vi har ikke et helseproblem, vi har et landsbyproblem. Det mener Cormac Russell, administrerende direktør ved Nurture Development, som er en strategisk partner til Asset-based Community Development (ABCD)-instituttet i USA. ABCD-metoden kan oversettes til ressursbasert utvikling av lokalsamfunnet.
Gjennom ABCD-metoden fremmer Russell ideen om at bærekraftig utvikling må ledes av lokalsamfunnene selv.
– Vi må styrke fellesskapet i lokalsamfunnene og forbindelsen mellom mennesker og stedet de bor, sa han under foredraget sitt.
Han har en klar strategi for hvordan dette skal gjøres i praksis:
– Først må vi finne styrkene i de ulike lokalsamfunnene. Deretter må vi sikre samhold ved å bygge opp individuelle og kollektive relasjoner i lokalsamfunnet. Og til slutt må lokalsamfunnet mobilisere og finne ut av hvordan de kan bruke deres styrker på en produktiv måte og for fellesskapets beste, uttalte Russell til salen.
Livskvalitet er politikk
Samtidig må vi huske på at livskvalitet i stor grad også er et politisk spørsmål. I hele verden ser vi nå at politikere i økende grad ser livskvalitet som et overordnet mål for politikken. Det fortalte Ragnhild Bang Nes, forsker ved Promenta.
– Livskvalitet kan måles, og vi vet nå mye om hva som forårsaker den. Og vi vet også at livskvalitet ikke er jevnt fordelt, verken i Norge eller globalt. Derfor er det så viktig å tilrettelegge for gode liv og en jevnere fordeling, sa Bang Nes.
Vi ser for eksempel en klar sammenheng mellom inntekt og livstilfredshet.
– Det betyr ikke at alle som har god livskvalitet har høy inntekt, og at alle med høy inntekt er fornøyde. En viktig faktor er sannsynligvis sosial integrering, støtte og deltakelse, poengterte hun.
Sosiale bånd og innenforskap er grunnleggende for god livskvalitet.
Ragnhild Bang Nes, forsker ved Promenta og FHI
Rettferdig fordeling gir bedre livskvalitet
En urettferdig fordeling av goder skaper i seg selv også en negativ påvirkning på vår psykiske helse og livskvalitet. Det sa Isaac Prilleltensky, professor ved Universitetet i Miami, under hans innlegg.
– Rettferdighet fører til en følelse av verdi og det å bety noe, og disse følelsene bidrar igjen til en opplevelse av livskvalitet. Når vi behandles rettferdig og med respekt opplever vi en form for verdifullhet og betydning. Da stiger livskvaliteten vår.
Vi får ingen livskvalitet uten rettferdighet eller verdifullhet.
Isaac Prilleltensky, professor ved Universitetet i Miami
Dette gjelder også på et statlig nivå, sa professoren.
– Vår forskning viser at sosial rettferdighet forutsier livstilfredshet både direkte og indirekte gjennom sosial kapital og autonomi. Land med høy grad av sosial kapital og autonomi rapporterer også høyere nivåer av livskvalitet.
Kan vi måle samfunnsøkonomisk suksess i livskvalitet?
For å virkelig løfte livskvalitet opp på agendaen som prioritert politisk innsats må vi gjøre noe med hvordan vi måler samfunnsøkonomisk suksess. Det mener Michael Birkjær, senioranalytiker ved The Happiness Research Institute i København.
– I Norden anerkjenner vi at problemer med trivsel og livskvalitet er såkalte wicked problems – samfunnsfloker som ikke løses av en sektor alene. Men likevel har innsatsene ikke særlig mye fokus på tverrsektorielle verdimål for livskvalitet. Faktisk ser vi at ulike sektorer og forvaltninger arbeider med uforenelige verdimål i deres styringsverktøy og insitamenter, sa han.
Når vi, bokstavelig talt, setter pris på livskvalitet kan disse beregningene integreres i samfunnsøkonomiske regnemodeller. Det vil gjøre at løsninger rettet mot komplekse samfunnsfloker, som f.eks. ensomhet, oppnår stor markedsverdi.
Michael Birkjær, senioranalytiker ved The happiness Research Institute
Birkjær og resten av teamet i The happiness research institute jobber med å utarbeide en felles valuta for livskvalitet, som igjen kan regnes om til konkrete kroner og øre. Slik blir det lettere å implementere livskvalitet som et felles verdimål.
– Det vil gi oss et felles språk. Løsninger vil ha samme verdi på tvers av sektorer og oppfordre beslutningstakere til å samarbeide med aktører utenfor deres sektor. Det vil også gjøre det lettere å harmonisere den tverrsektorielle organiseringen og kulturen, mener han.
Sunne kommuner er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Les mer om vårt samarbeid her.